Den framhever at kulturpolitikken skal medvirke til et mangfoldig og inkluderende kulturliv, som samtidig «sikrar vidareutvikling av samlande og delte referanserammer innanfor eit nasjonalt fellesskap». Det følgende er et forsøk på nærlesing av hvordan Kulturmeldinga plasserer kvensk kultur inn i det nasjonale fellesskapet:

Kvensk språk og kultur er omtalt flere steder i meldinga. Kapittel 4, «Tilbakeblikk på kulturpolitikken i Noreg», slår fast at myndighetenes holdning og politikk overfor urfolk og minoriteter gradvis er endra etter 1945, fram mot aksept og anerkjennelse av minoritetenes språk og kultur. Kommisjonen for gransking av fornorskingspolitikken og urett mot samer, kvener og norskfinner skal nå ta et nytt steg ved å kartlegge fornorskingspolitikkens virksomhet og konsekvenser og foreslå tiltak for større likeverd mellom majoritet og minoriteter. Meldinga peker på at dette også skal medvirke til å øke allmennhetens kunnskap om kvensk/norskfinsk historie og kultur. 

Å ta vare på og formidle kulturarv er nummer tre av i alt ni overordna kulturpolitiske mål i kapittel 5, «Kulturpolitikken framover». På nasjonalt nivå har Kulturrådet ansvar for at UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven oppfylles, og urfolk og nasjonale minoriteters immaterielle kulturarv er et prioritert område. Niende og siste overordna mål gjelder språk som kulturbærer. Her pekes det på at kvensk språk er en viktig del av Norges felles kulturarv, at situasjonen for kvensk språk i dag er kritisk og at språkarbeidet derfor må styrkes. Målrettet plan for kvensk 2017–2021 skal være et instrument for å legge til rette for at kvensk fremdeles skal være et levende språk.

Kulturmeldingas kapittel 10 behandler relevans og representativitet i kulturlivet, med særlig tanke på likeverd, like muligheter, mangfold og flerkultur. Urfolk og nasjonale minoriteter har fått et eget delkapittel, som innledes med et resonnement om samfunnsnytten av urfolks- og minoritetskultur: «Samane som urfolk og nasjonale minoritetar er ein del av Noregs historie og samtid med kunst og kulturuttrykk av stor verdi for samfunnet. Kunst og kultur er det beste utgangspunktet for å etablere og føre vidare kommunikasjon mellom menneske og folkegrupper». Men menneskerettsaspektet i Europarådets rammekonvensjon for vern av nasjonale minoriteter er likevel hovedsak: Minoriteten skal kunne uttrykke, beholde og videreutvikle sin identitet, språk og kultur, og partene skal samarbeide om å tilrettelegge for dette. Fra statens side har Kommunal- og moderniseringsdepartementet samordnende rolle, Kulturdepartementet gir tilskudd til institusjoner som arbeider med kvensk/norskfinsk kultur og historie og Norsk kulturfond forvalter midler til prosjekt som gjelder minoritetsspråk og -kultur. Her varsler meldinga ei endring: fra og med 2019 er det Kulturrådet som skal forvalte tilskuddsordninga til de nasjonale minoritetene. Det opplyses også om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har begynt arbeidet med ei ny stortingsmelding om de nasjonale minoritetene. 

Kapittel 10 har elleve prioriterte oppfølgingspunkt, hvorav minst tre har kvensk relevans: Å tilrettelegge for at kunnskap om samer og nasjonale minoriteter blir formidla over hele landet, å sørge for at relevante problemstillinger knytta til samer og nasjonale minoriteter alltid blir vurdert under utarbeiding av kulturpolitiske dokumenter til Stortinget, og å medvirke til at samenes og de nasjonale minoritetenes kunst og kultur i større grad blir en del av kulturlivet i hele Norge som alle skal ha mulighet til å oppleve.

Meld. St. 8 (2018-2019). Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20182019/id2620206/