. Det er «… et overhengende behov for mer kunnskap om både levesett, språk og kultur for den samiske befolkningen og for folk tilhørende de nasjonale minoritetene», sier de to. Særlig er lærebøkene mangelfulle, og selv om urfolk og nasjonale minoriteter nevnes mange steder i læreplanene, er det lite undervisning knyttet til temaet.

I kapitlet «Kunnskap er makt» analyserer Henriette Siljan tekst og billedbruk i artiklene om kvener/norskfinner og skogfinner i norsk Wikipedia. Den visuelle inngangen til kunnskapen er ikke minst viktig, mener Siljan. Begge de innledende illustrasjonene har motiver fra fjern fortid som viser naturalhushold og gamle arbeidsmetoder, henholdsvis et Ellisif Wessel-foto (kvensk par i arbeid med melking av reinsdyr i Pasvik) og et maleri av Eero Järnefelt (finsk familie brenner skog til svedjebruk). Siden bildene signaliserer distanse i tid og miljø, kan en moderne leser komme til å forbinde de to minoritetsgruppene med noe fjernt og annerledes. I vurdering av teksten gjør hun bl.a. bruk av diskursanalyse, som har som forutsetning at alle tekster har en underliggende sosial mening. Ordvalg og innfallsvinkel bestemmes av tekstforfatterens erfaringer og virkelighetsforståelse, og av den sosiale sammenhengen teksten blir til i og virker i. Siljan reflekterer også over utfordringene ved å skrive for leksikonformatet. Tekstene skal være korte, oversiktlige og tilgjengelige, og da kan det være en fare for at nyanser går tapt. I framstillinga av urfolk og minoriteter må det være viktig å framheve egenart og samtidig unngå unødvendig annerledesgjøring og stigmatisering.

Boka er lansert som en vitenskapelig antologi særlig retta mot studenter og lærere i lærerutdanninga og har i alt 12 bidrag, hvorav åtte av ansatte fra Høgskolen i Sørøst-Norge.

Folk uten land? : å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter. Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken (red.). – Kristiansand : Portal forlag, 2016. 245 sider.