Utstillingskatalogen Kven connection er et resultat av et toårig gjestekunstprosjekt om minoriteten kvener/norskfinner, gjennomført som samarbeid mellom Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, Vadsø kunstforening og Taike – Arts Promotion Centre i Rovaniemi. Viktige prosjektmål har vært å revitalisere kvensk/norskfinsk kultur gjennom kunst og å vekke allmenhetens interesse for kvensk/norskfinsk kultur og tradisjon gjennom samtidskunst.

 Det viktigste i en språklig revitaliseringsprosess er å nå barna, sier språkforskerne. Barnelitteratur er en viktig redskap for språktilegning og språkglede, sier bibliotekarer og pedagoger. Og alle er enige om at får vi ikke barna med, går språket til grunne! Det er derfor god grunn til å hilse barneboka Det spøker dag og natt – Päivän ja yön kummitukset velkommen.

 Norge har fått sin Sannhets- og forsoningskommisjon som skal granske fornorskningspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner. I Tornedalen er det en bevegelse i gang for å få en lignende kommisjon i Sverige. På oppdrag fra Svenska Tornedalingars Riksförbund og delfinansiert av Kulturdepartementet har Curt Persson utarbeida forstudien «Då var jag som en fånge». Statens övergrepp på tornedalingar och meänkielitalande under 1800- og 1900-talet

 Agnes Eriksen har gjort et pionerarbeid med Minun kieli – minun aaret [Mitt språk – min skatt], et læreverk i kvensk språk og kultur for grunnskolens klassetrinn 1-7. Nå har hun lagd en egen ordbok til lærebøkene, Kainu-ruija-kainu koulusanakirja = Kvensk-norsk-kvensk skoleordbok. Den kvensk-norske delen er den mest omfattende og inkluderer bøyingsformer, betydning og eventuelle kommentarer til bruksmåte, mens del to viser norske oppslagsord med kvensk oversettelse.

    Sanger og låtskriver Trine Strand fra Malangen presenterer seg som nordnorsk artist med kvenske og samiske røtter. Musikalsk kan hun plasseres innenfor visesjangeren.

 Den første grammatikken for kvensk språk, Kainun kielen grammatikki av Eira Söderholm, ble utgitt i 2014, da med all tekst på kvensk. Nå foreligger den i ei oppdatert norsk utgave med tittel Kvensk grammatikk, oversatt av Philipp Conzett ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

 Det skrives stadig ny skjønnlitteratur basert på historien om vandringene på Nordkalotten. En av dem som har fatta interesse for stoffet er den finske forfatteren Tuula Väisänen. I romanen Ida forteller hun om en enkeltskjebne blant mange. Spedbarnet Ida fra Pudasjärvi bringes med et reisefølge til Vesisaari i nødsåret 1866, uten foreldrene.

I en artikkel skrevet av Varanger årbok 2017 redegjør Kaisa Maliniemi for Hans Kristian Eriksens forfatterskap. Eriksen var en av de første som behandla minoritetsgruppa kvener/norskfinner skjønnlitterært og i sakprosa. Han var født og oppvokst i Kiberg, i et kulturblanda samfunn som skulle bli sterkt prega av krigstidas partisanvirksomhet. Familien hadde røtter flere steder på Nordkalotten, med tråder fra karelsk, finsk og samisk retning, og Hans Kristian Eriksen var tidlig opptatt av dette. 

Fotoutstillingen «Finlendere i Finnmark» er produsert til den nordiske Arkivdagen 2017 av Finnmark fylkesbibliotek. Utstillingen markerer Finlands 100-årsjubileum, og på en unik og geografisk spesifikk måte viser den at finlenderne har vært og er en viktig samfunnsgruppe i Finnmark. Gjennom personportretter ønskes det å gi ansikt til den finske nyinnvandringen og formidle utfordringene ved å leve som en språklig og kulturell minoritet i et naboland. Utstillingen berører også mulige endringer i etnisk identitet. Mister man sin opprinnelige identitet, eller blir identiteten forsterket i et fremmed land?

 

 

Skrivemåten av stadnamn vekkjer kjensler og engasjement. Kven «eig» eit stadnamn? T.d. ein fjelltopp som er synleg frå fleire bygder og tek seg ulikt ut frå ulike vinklar, kven sitt namn er «rett» og skal på kartet? I område med majoritetsspråk og minoritetsspråk blir det også spørsmål om kva for språkform som er den rette. Er fjelltoppen norsk, samisk, kvensk eller finsk? Personnamn vekkjer også kjensler. Namnet er uløyseleg knytt til personen som ber det, og blir eit viktig identitetsmerke for vedkomande. Kva avgjer val av namn til barnet, og kva er rette skrivemåten?  

Til toppen