Eit utval med det spennande namnet Framtidsutvalet, oppnemnt av Språkrådet, har i november 2018 lagt fram rapporten . Rapporten gjer opp status for norsk språkpolitikk ti år etter Stortingsmelding nr. 35 (2007/2008), , og tilrår målretta arbeid på mange innsatsområde for å sikre at norsk språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk teiknspråk skal stå sterkt i framtida òg. Situasjonen no er prega av fleirspråklegheit, mediespråk i endring, språkteknologi i frammarsj, stadig meir bruk av engelsk i utdanning og arbeidsliv, bokmålsdominans over nynorsk, dialektbruk på alle arenaer, nasjonale minoritetsspråk under press, og mange nye minoritetsspråk som følgje av innvandring.

 I boka forteller Mariann Jakobsen Mathisen nordlandsbåtens historie. Boka spenner tematisk vidt og er skrevet spesielt med tanke på ungdom. Leseren får lære om båtbygging, sjømannskap, fiskerier og kystkultur. Tradisjonsstoff har stor plass, f.eks. fortellinger om draugen, om dramatiske sjøreiser og om hvordan skårungen skulle herdes til voksen fisker gjennom diverse prøvelser.

 Meld. St. 8 (2018-2019) ble lagt fram av kulturminister Trine Skei Grande fredag 23. november 2018. er en lovende tittel på dokumentet som skal utgjøre grunnlag for den overordna kulturpolitiske debatten i åra som kommer. Et grunnlagsdokument for kulturmeldinga slik den nå foreligger er Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4), som gjorde en brei gjennomgang av kulturfeltet.

 Lina Stoltz er prisbelønt barne- og ungdomsforfatter fra Luleå. Hun skriver selv på svensk, men flere bøker er oversatt til meänkieli av hennes far og forfatterkollega Bengt Pohjanen. Huomena uusi päivä og originalversjonen Imorgon är allt som vanligt ble begge utgitt i 2014.

 Ingen jul uten julehefter! Tida er inne til å finne fram de gode gamle årgangene av Kapteinin joulut, som kom ut i kvensk språkdrakt ved Terje Aronsen i årene 2002-2006, i alt fem nummer.

 En ny kvensk grammatikk har sett dagens lys. Den er utarbeida av Ann-Mari Isaksen på oppdrag av Kvensk språkting og er først og fremst beregna på elever i 5.-7. klasse. I forordet takker forfatteren alle som har bistått med råd underveis i arbeidet med utgivelsen. Blant dem er kvenskelevene ved Lakselv barneskole 2016/17. Det er betryggende at hovedmålgruppa for boka også har vært konsulenter!

 Prosjektet «Kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv i Varanger» i regi av Varanger museum IKS – Ruija kvenmuseum, Norske kveners forbund/Ruijan kveeniliitto og NTNU – Institutt for musikk har hatt som mål å samle inn, dokumentere og formidle uttrykk for den kvenske/norskfinske immaterielle kulturarven slik den ennå lever blant folk i Varanger i nåtid. Reidar Bakke fra NTNU har hatt ansvar for innsamlingsarbeidet.

 Thor Robertsen fra Vardø har hatt et langt virke innen fiskeri, forvaltning og politikk i Finnmark. Han er også en produktiv forfatter av lokalhistoriske bøker og artikler. I sin nyeste bok skriver han særlig utfyllende om Vardø som fiskerisamfunn, om fiskeriorganisasjoner og barentssamarbeid, men også om dagligliv og om personer som har satt spor etter seg. Områdets finske historie trekkes fram i kapitlet «Bestemor Sofie og hennes hus i Skallelv», bygd på Robertsens egne barndomsminner. Som liten bodde han i lengre perioder hos sin mormor, som var født av finske foreldre i 1887.

  Denne boka fortsetter der den første boka om Bugøynes´ historie av Alf Salangi sluttet. I Bugøynes-Pykeijä : finsk bygd ved Ishavet (2010) tok Salangi for seg bygdas historie fra siste halvdel av 1800-tallet til 1940. Forfatteren er selv oppvokst i Bugøynes, men er nå bosatt i Kirkenes.

 Arbeidet med reising av innvandrermonumentet i Vadsø begynte allerede høsten 1970. En komité bestående av Erling Arvola, Peder Grenness og Bjarne Olsen startet prosjektet med å få finansiering i orden. Den finske billedhuggeren Ensio Seppänen fra Kemi fikk oppdraget med å lage utkast til monumentet.

Til toppen