Fylkesnettverk for lesersørvis

Logo lese Sørvis - Klikk for stort bilde «Den er urovekkende og varm». «Lett språk, men en krevende bok». «En kort bok med lavt tempo.» «Hovedpersonen er litt sær, men uredd.» Ett år etter kursene i formidlingsmetoden Lesersørvis daler «appellfaktorene» som sne over Troms og Finnmark fylke.

Denne uken var det samling i fylkesnettverk for lesersørvis, et møtepunkt for bibliotekansatte både i folkebibliotek og bibliotek på videregående skoler. Denne gangen inviterte vi til å bruke lesersørvismetoden for å snakke om kulturfondbøker. Som mange vet handler metoden om å se litt bort fra det vi vanligvis vektlegger i en bok, som handlingen, hvor boken foregår og hvor forfatteren er fra, og heller snakke om leseopplevelsen. Du kan se litt mer om lesersørvis er lenger nede.

Det var 14 deltakere på nettverkssamlingen, både fra kursrekken, og flere nye som har tatt nettkurset på egenhånd. Det er fint at lesersørvis fortsetter å spre seg i fylket vårt.

Målet med dette nettverket er å vedlikeholde kunnskapene om lesersørvismetoden, og å lage bokbeskrivelser som bibliotekene kan dele med hverandre. Denne samlingen var et bokmøte der deltakerne hadde forberedt en bok hver. Vi rakk å snakke om appellfaktorer og readalikes til fem bøker.

Neste møte i fylkesnettverket er 6. april og skal være et faglig møte der vi bruker nettkurset Sjangerskolen: Sakprosa fra bibliotekutvikling.no. Da skal vi lære mer om sjangeren, og jobbe mer med hvordan vi kan bruke lesersørvis til å formidle sakprosa. Kanskje finner vi også skjønnlitterære bøker som inngang til å formidle sakprosa til flere lånere. Dette ser vi også i sammenheng med prosjektet Folkebibliotek som kunnskapsaktør 2.0, der det er et mål at folkebibliotekene skal gi lokalsamfunnet et godt fagbibliotektilbud. Lesersørvis er en utmerket metode til å formidle også sakprosatilbudet til flere lånere. 

Hva er lesersørvis?
Lesersørvismetoden er utviklet av Vanja Øyrås, nå ansatt på Viken fylkesbibliotek. Det første man spør om er hva leseren har lest og likt tidligere. Ofte vil vi ta tak i handlingen i boken når vi skal anbefale ut fra allerede leste bøker, eller hvor og når boken foregår. Men dette kan gi leseren veldig ulike bøker, og det er ikke sikkert tid og sted var det som ga leseren den gode leseopplevelsen. For eksempel foregår Hamsuns Sult og Frid Ingulstads serie Sønnavind begge i Oslo omtrent på samme tid, men de gir ganske forskjellige leseopplevelser. Det er fordi de er ulik i appellfaktorene karakter, tempo, språk og tone. Det finnes seks appellfaktorer: Tempo, språk, tone, handlingsforløp, bakgrunnsramme, og karakter. Vi anbefaler varmt å ta nettkurset om lesersørvis hvis du vil lære mer om dette, og bli med på fylkesnettverk for lesersørvis.

Til toppen