1. Digital infrastruktur for folkebibliotek

Folkebiblioteksektoren i Norge framstår utad som fragmentert, og tilbudet til befolkninga varierer mellom kommunene i innhold og kvalitet i større grad enn vi er vant til å forvente for offentlige tjenester forankret i lov. Samtidig inngår folkebibliotekene i et nasjonalt biblioteksystem, uten at det foreløpig er etablert felles digitale strukturer for dette. Dette er i motsetning til det som er tilfelle i våre naboland.

Digital infrastruktur for folkebibliotek defineres som de verktøy og plattformer som bibliotekene bruker for å tilby sine tjenester. Dette inkluderer biblioteksystem for utlån, gjenfinning, interne rutiner og annen logistikk, nettsider for formidling av bibliotektilbudet til innbyggerne og digitale innholdstjenester som e-bøker, aviser, vitenskapelige databaser og mer.

En felles nasjonal digital infrastruktur vil være et effektivt grep for å styrke folkebibliotektjenesten i hele landet. Det vil gi en mer gjenkjennelig og tilgjengelig tjeneste for brukerne, uavhengig av hvor i landet de bor, og vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk. En fellesløsning må omfatte tilsvarende tjenester som utvikles gjennom prosjekt Bibliotek 24, som så langt har bidratt til økt tilbud av digitale innholdsressurser i bibliotekene.

En felles digital infrastruktur vil synliggjøre bibliotekene som del av et landsomfattende fellesskap, noe som vil gi økt status, økt kvalitet og større mulighet for å gjøre tjenesten kjent for befolkninga. Tiltaket vil gi de minste enhetene minst like stor gevinst som de store, og er derfor av stor betydning for vår landsdel.

Landsdelsrådet for kultur i Nord-Norge ber om at staten, i samråd med kommuner og fylkeskommuner, sørger for etablering og drift av en digital infrastruktur for folkebibliotek som er relevant og nyttig for hele landet.

2. Fjernlånstjenesten Nord-Norge

Lånesamarbeidet er selve ryggraden i et velfungerende biblioteksystem het det i bibliotekmeldinga fra 2009. Lånesamarbeidet er forankret i Lov om folkebibliotek, og fagbibliotekene er også omfattet av retningslinjer for fjernlån. Ikke minst de små enhetene er helt avhengig av å låne fra andre bibliotek. For å understøtte faglig oppdatering og desentralisert utdanning utenfor større sentra er lån mellom fag- og folkebibliotek avgjørende.

Sør for Nordland er lån mellom bibliotek distribuert av egne transportører, i Nord-Norge er dette ikke økonomisk og praktisk mulig. I Nord-Norge blir det dermed stykkpris pr. lån, noe som i praksis bidrar til å begrense publikums tilgang til litteratur, noe også fjernlånsstatistikk viser. Nasjonalbibliotekets tjeneste Biblioteksøk forutsetter at det ikke er slik stykkpris pr. lån for å fungere optimalt. Dagens ordning gjør også at lån fra sør til nord må omlastes fra transportordning til annen transportør, noe som gjør at det kan ta flere uker før bøkene kommer til låner. Det må avklares hvordan Nord-Norge kan få et tilbud om lånsesamarbeid som er likeverdig med landet for øvrig.

Landsdelsrådet for kultur i Nord-Norge ber staten ta ansvar for å utrede dette, samt å legge til rette for at et slikt tiltak kan gjennomføres.