Aktuelt

Forfatteren, forlagsmannen, presten og språkforskeren Bengt Pohjanen er den store pioneren i arbeidet med å skriftfeste og videreutvikle meänkieli som sjølstendig språk. Han er fra Kassa i Pajala i svensk Tornedalen og definerer seg som et trespråklig grensemenneske. For grensemennesket er grensa ikke en strek og et skille, men et rom som åpner opp for verden på den andre sida. Han har en lang rekke utgivelser bak seg: romaner, skuespill, sakprosa, grammatikkverk og ordbøker og bøker om ortodoks tro.

IKO-forlaget har gitt ut en serie bibel-billedbøker for barn med tekst av Kari Lilleaasen. Nå er de kommet i kvensk språkdrakt etter initiativ av Porsanger menighet, som fikk innvilga støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til oversettelse og utgivelse. Det er i alt seks bøker med klassiske Jesus-fortellinger fra Det nye testamente, oversatt av Terje Aronsen.  

Retten til å velge finsk som andrespråk i grunnskolen er lovfesta i Opplæringsloven, som sier at elever med kvensk eller finsk bakgrunn ved skoler i Troms og Finnmark rett til opplæring i finsk når minst tre elever krever det. Finsk har hatt egen fagplan siden 1997, og etter innføring av Kunnskapsløftet i 2006 er finsk og kvensk likestilt som opplæringsspråk. Men  antall elever som tar imot tilbudet har gått ned siden ordninga ble innført.

Artikkelsamlinga Folk uten land? Å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter (2016) presenterer ny forskning på urfolks og nasjonale minoriteters plass i tekster som er i bruk i norsk skole og utdanning. Leksikon, wikipedia, skjønnlitteratur, aviser og lærebøker er undersøkt, og redaktørene Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken trekker en klar konklusjon i bokas forord.

Mange kvener utvandra til USA og Canada. De gjorde det av samme årsak som andre emigranter: de ville sikre levebrød og utkomme, og reiste dit de hadde hørt det kunne være gode utsikter. Så også Leonhard Seppala (1877-1967) fra Skjervøy i Nord-Troms, som i 1900 dro til Nome i Alaska, en gruveby med rike gullforekomster.